Her går det fort i svingene. Dagene er fulle, og jeg holder hodet såvidt over vannet. De siste par månedene har gått litt annerledes enn forventet. Jeg begynte å jobbe. Jeg sa opp jobben. Årsaken gjør meg så eitrende forbanna at jeg ikke vil skrive om det. Jeg vil helst la det gå i glemmeboken. Jeg tror jeg vil ha det bedre i fremtiden om jeg husker minst mulig av de sinneforevoldende episodene i livet, så detaljene skal jeg spare meg for å dele her.
Resultatet er i hvert fall at jeg ikke har jobb for tiden, og planene om huskjøp er lagt på is. Vi er oppe med barna både natt og dag, og når de er rolige leser jeg psykologi nesten hvert ledige minutt.
Og sånn går nå dagene.
Ikke at jeg skal klage på det. Energinivået mitt er bedre enn på lenge, det er vår og varmere i været, vi har stadig vekk barnelatter i ørene, og ellers sitter jeg i sofakroken med en kopp te og pensumbøker i fanget. Livet ble hakket bedre etter at jeg sa "nok er nok" og sa opp jobben.
Hvis jeg fortsetter i disse baner vil jeg oppnå noen av nyttårsønskene mine. Det er jo motivasjon i seg selv, det.
