Dagen i dag er omtrent som i går. Det ble en lang dag i går, fikk gjort masse og kortet ned to-do-listen ganske mye (ja, jeg er et liste-menneske). Men dagen i dag startet litt senere, ca ni tror jeg? Tid og dager flyter og blir ikke så betydningsfulle når man venter og ikke har et bestemt skjema å følge. Forkjølelsen lever i beste velgående, kroppen er sliten, men har fått gjort mer på to-do-listen, og planlegger hjemmelaget pizza til middag i dag :)
Jeg klarer virkelig ikke å la være å gjøre husarbeid og andre nyttige ting, enda jeg vet at jeg burde (og kan!) ta det med ro, heller bruke tiden på for eksempel å gå en liten tur, ta en rolig yoga-økt, lese en bok, drikke te med honning og andre ting som er bra for helsen når man er syk og har en nært forestående fødsel å tenke på. Men jeg har aldri hatt samvittighet til å ta godt vare på meg selv, og sliter meg ut med gulvmopping, trappeløping, rydding og vasking. Jeg har nemlig en samvittighet som ikke er fornuftig. Den spiller i hvert fall ikke på lag med meg. Kanskje det er det jeg burde jobbe med, og ikke at alt rundt meg skal være så bra som mulig? For her i huset blir jo aldri noe helt ferdig, eller helt perfekt. Ting kan alltid gjøres bedre.
Jeg trenger et spark i baken av noen som bryr seg, de må lære meg hvordan man tar vare på seg selv. Eller, det hadde vært lettere om noen tok vare på meg for meg. Da kanskje jeg ville blitt motivert til å gjøre det arbeidet selv i fremtiden. Dessuten, denne personen ville mottatt ganske så mye omsorg fra min side også, jeg kan jo ikke få uten å gi noe tilbake. Det var denne samvittigheten vet du. Denne dårlige samvittigheten, som slår til både titt og ofte. For de merkeligste ting. Selv om temaet nå ikke akkurat var om noe merkelig. For det er vel vanlig å gi når man selv får? Eller? Noen tar alt for gitt, det vet jeg. Men hva er egentlig normen? Jeg vet i hvert fall hva folkeskikken forteller meg er riktig. Så vi får la det være med det.
