Dette er vel omtrent slik jeg føler meg i dag: litt shabby, sliten og trist. Satser på at det bare er hormoner og at det går over til i morgen. Jeg tror det er for lenge siden jeg har truffet venner, husets fire vegger har en tendens til å komme nærmere og nærmere og hverdagens små problemer vokser og vokser ut av proporsjoner jo lenger av gangen jeg oppholder meg på samme plassen. Og hvis du lurte på det; grunnen til at jeg oppholder meg lenger og lenger av gangen på samme plassen er rett og slett at jeg er for stor og sliten til å gjøre så veldig mye ut av dagene. Heldigvis bare noen uker igjen. (Men disse få ukene er jo igjen grunnen til at jeg blir mer og mer stresset og sliten - ting kommer jo aldri på plass!)

Det er vel bare å gå og legge seg tenker jeg. Satser på en solfylt og positiv dag i morgen!